Will you marry me?? ;)

Som mange av dere sikkert har fått med dere har min kjære samboer da endelig gått ned på kne ;) Dette skjedde Søndag 15 Februar, og jeg er selfølgelig i ekstase ;)
Nå har det seg sånn at jeg da måtte love å ikke begynne å planlegge så mye med en gang, da vi desverre ikke har råd til å gifte oss før om 2 lange år, da min kjære fortsatt har 1 år igjen på skolen fra og med høsten... Vente med å planlegge? jeg ? hehehe... funka dårlig det gitt :P Tror jeg klarte å holde meg i ca 10 minutter før tankene begynte å surre :P Så litt planlegging er nå lov, så lenge jeg ikke begynner å styre fælt heeelt enda :p

I kveld har jeg hatt besøk av Grete mi. Jah, for vi klarer særlig å ikke planlegge...hoho... Da fant vi et fantastisk flott lokale på nettet, som sikkert koster skjorta :O Men jeg sendte alikevel av gårde en mail "bare for å spørre" ;) Jeg er jo da sammen med en skikkelig manne-mann, som ikke bryr seg så veldig mye om hvordan ting og tang skal se ut blandt annet. Så lenge jeg ikke tvinger han til å gå i noe usmakelig, eller dekorerer hele lokalet rooosaaa :P Så jeg har stortsett fått ganske frie tøyler. (innenfor en viss grense selfølgelig) Men mannfolk skjønner jo ikke det at vi kvinnfolk VIL vite hva de syns... (egentlig?) Og vi kvinnfolk skjønner ikke helt at de egentlig gir ganske stor f...... så lenge det er ålreit. Hvor langt skal da mannfolka strekke seg i forhold til planlegging? Og hvor langt skal det gå før kvinnfolka gir seg med masing om stoffprøver og fargekart?????

Ikke lenger enn helt passe tenker jeg ;)


K*